Et legg- eller fotsår som ikke gror, har ofte en arteriell komponent — og den kan ikke ses eller kjennes. Uten måling av ankel-arm-indeks (AAI) og tåtrykk behandler man i blinde, og risikerer i verste fall å gjøre skade. Målingene er enkle å lære og kan utføres av sykepleier etter opplæring i apparatet.
Kompresjonsbehandling er hjørnesteinen ved venøse leggsår. Ved udiagnostisert arteriell insuffisiens er den samme behandlingen potensielt farlig. Dette er den harde grunnen til at sirkulasjonen må måles først.
AAI og tåtrykk bidrar til å avdekke en arteriell komponent og velge videre behandling. Kompresjon som gis til en pasient med betydelig arteriell insuffisiens kan føre til vevsnekrose, gangren og i verste fall amputasjon. Ved blandingssår må kompresjonen tilpasses den arterielle sirkulasjonen. Klinisk vurdering alene er ikke tilstrekkelig — perifere pulser kan være palpable også ved betydelig karsykdom, og bare omtrent en tredel av pasientene har klassisk claudicatio. Resten har atypiske plager eller ingen anstrengelsessmerter i det hele tatt.
Problemet er ikke sjeldent: 17 % av pasienter med sår klassifisert som venøse har samtidig perifer karsykdom — ofte uten at det er klinisk mistenkt. Og 21 % av alle kroniske leggsår er assosiert med arteriell sykdom.
Kritisk iskemi foreligger ved ankeltrykk under 50 mmHg eller tåtrykk under 30 mmHg. Arterielle sår krever alltid utredning i spesialisthelsetjenesten, hvor det må vurderes om sirkulasjonen kan forbedres.
Skalaen følger wounds.no. Vurderingen forutsetter en tolkbar AAI — ved mistanke om inkompressible kar suppleres med tåtrykk eller annen relevant karundersøkelse.
NIFS og wounds.no gir ulike grenser for når kompresjon er trygt. Forskjellen er ikke stor, men den er reell — og den treffer nettopp de pasientene der vurderingen er vanskeligst.
| AAI | NIFS | wounds.no |
|---|---|---|
| Over 0,9 | Normal sirkulasjon — tåler kompresjon | Standard kompresjon |
| 0,8–0,9 | Under grensen for «normal» — lett kompresjon | Standard kompresjon («tilnærmet normal sirkulasjon») |
| 0,6–0,8 | Lett kompresjon | Svakere variant |
| 0,5–0,6 | Lett kompresjon kan anvendes ned til 0,5 | Ofte kontraindisert under 0,6 |
| Under 0,5 | Ingen av kildene anbefaler kompresjon | |
De to markerte radene er der kildene er uenige.
NIFS åpner for lett kompresjon ned til AAI 0,5. Her følger vi wounds.no, som anbefaler svakere kompresjon tilpasset redusert arteriell sirkulasjon ved AAI under 0,8. Ved AAI under 0,6 er kompresjon ofte kontraindisert. Pasienter med sår eller iskemiske smerter og så lav AAI bør henvises til prioritert vurdering hos karkirurg eller sirkulasjonsfysiolog.
«AAI over 0,9 betegnes som normal arteriell sirkulasjon og pasienten tåler kompresjon. Lett kompresjon kan anvendes ned til AAI 0,5.»
Ingen av kildene angir grense for AAI over 1,4 i kompresjonssammenheng — den raden følger MESI sin referanseskala. Og ingen av dem, heller ikke svenske Vårdhandboken, kobler tåtrykk eller TBI til valg av kompresjonsklasse.
Den norske fagressursen wounds.no oppsummerer det i én setning: «Mål AAI hos alle sårpasienter!»
Ifølge de samme anslagene, fra et representantforslag til Stortinget (2017), har omtrent 15 000 aktive sår under pågående behandling. Gjennomsnittsalderen er 75 år, og hovedtyngden av behandlingen skjer i kommunen — i hjemmetjenesten og på sykehjem.
Hundre tusen kroner i året er for én pasient. I en kommune med tjue slike pasienter i hjemmetjenesten snakker vi om to millioner årlig — og de fleste kommuner vet ikke hva tallet er hos dem, fordi kostnaden ligger spredt i sykepleiertimer og forbruksmateriell i stedet for på en egen post.
Anslaget stammer fra 2019 og er trolig for lavt i dag. En dansk studie beregnet at kostnadene til sårbehandling i Vest-Europa ville stige rundt 30 % mellom 2010 og 2020 — før den generelle prisveksten etter det. I Skandinavia er kroniske sår anslått å legge beslag på 2–4 % av det nasjonale helsebudsjettet.
Bandasjemateriell utgjør en betydelig del, men den største utgiften er tid: gjentatte sårskift over måneder, ofte uten fremgang, fordi den underliggende årsaken aldri ble avklart.
For fastlegen er sårstell vanskelig å få plass til — et skift kan ta opptil to timer og fortrenger andre pasienter. Konsekvensen er at oppgaven i praksis skyves over på hjemmesykepleien, uten at årsaken til at såret ikke gror nødvendigvis er utredet.
Kroniske sår er ikke bare et sår. De påvirker søvn, bevegelighet, sosialt liv og psykisk helse — og gjør det over måneder eller år.
Et representantforslag til Stortinget beskrev situasjonen slik: «konstante smerter uten mulighet for lindring, lite søvn, mye skyldfølelse» — med sosial isolasjon som følge. Jo lengre et sår står uavklart, desto lenger varer denne belastningen.
Et sår som stelles i månedsvis uten å gro, er ofte et sår der den arterielle komponenten aldri ble målt. Én måling på et par minutter kan endre hele behandlingsforløpet — og avgjøre om pasienten skal ha kompresjon eller karkirurgisk vurdering.
AAI er første trinn. Ved stive kar, diabetes eller sår som hindrer mansjett ved ankelen, må tåtrykk måles i tillegg — eller i stedet.
Automatisert måling tar et par minutter. Gir svar på om kompresjon er trygt, og avdekker arteriell komponent som ikke er klinisk synlig.
Ved diabetes, kronisk nyresykdom eller høy alder kan stive kar gi falskt forhøyet AAI — også når verdien ser normal ut, ikke bare over 1,40. Mål også tåtrykk når sår, ødem eller smerte hindrer mansjett på ankelen.
Trygg kompresjon, redusert kompresjon, eller henvisning. Ved tåtrykk under 30 mmHg haster det. Arterielle sår krever alltid utredning i spesialisthelsetjenesten.
AAI og tåtrykk utfyller hverandre. I en dansk studie av 3 739 pasienter henvist med kjent eller mistenkt perifer arteriesykdom hadde 20,5 % lav TBI til tross for normal AAI. Høyer og medarbeidere fant dermed en betydelig gruppe der AAI alene ikke avdekket sirkulasjonsforstyrrelsen. Studien viser verdien av å supplere AAI med tåtrykksmåling og TBI.
I en separat, ungarsk studie undersøkte Fendrik og medarbeidere MESI mTABLET hos 117 deltakere. Kombinert AAI- og TBI-måling fanget opp 73 av 79 bein med perifer arteriesykdom bekreftet ved vaskulær bildediagnostikk — tilsvarende 92,4 %.
Hos diabetikere, kronisk nyresyke og eldre er stive, forkalkede kar (mediasklerose) svært vanlig. Da blir ankeltrykket kunstig høyt — og AAI viser en bedre sirkulasjon enn pasienten faktisk har.
Dette handler ikke bare om AAI over 1,40. Mediasklerose løfter verdien fra utgangspunktet den nå engang har. En pasient med reelt dårlig sirkulasjon kan derfor havne på en AAI som ser helt normal ut — eller på en verdi som fortsatt er lav, men som skjuler hvor alvorlig det egentlig er. Med andre ord: i disse gruppene utelukker ikke en normal AAI perifer karsykdom. Verdien kan være falskt forhøyet uansett hvor den lander.
Forklaringen er anatomisk: tåarteriene (digitalarteriene) rammes langt sjeldnere av mediasklerose enn ankelarteriene. De lar seg derfor fortsatt komprimere, og tåtrykket gjenspeiler den reelle perfusjonen bedre enn ankeltrykket hos disse pasientene. I sjeldne tilfeller — ved mangeårig diabetes eller dialysebehandling — kan også digitalarteriene forkalkes, og et sår som ikke gror bør uansett utredes videre i spesialisthelsetjenesten.
«Tåtrykk er beste måte å avklare arteriell sirkulasjon hos personer med diabetes.» Norsk interessefaggruppe for sårheling begrunner det slik: ankel-arm-indeks «kan pga. stive kar (mediasklerose) gi falskt forhøyet trykk og kan derfor være upålitelig».
Kilde: nifs-saar.no
Tåtrykket måles i mmHg og er det absolutte perfusjonstrykket ute i foten. Det sier noe om spørsmålet sårbehandleren står i: har vevet nok blodtilførsel til å tilhele?
Grenseverdiene over følger NIFS: tåtrykk under 50 mmHg regnes som tegn på redusert arteriell sirkulasjon, på linje med AAI under 0,9. Kritisk iskemi foreligger ved ankeltrykk under 50 mmHg eller tåtrykk under 30 mmHg.
Det finnes ingen nasjonal retningslinje med tallgrense for tåtrykk og sårtilheling. Helsedirektoratets retningslinje for diabetisk fot bygger på pulspalpasjon og dopplersignal, og oppgir ingen verdier for tåtrykk, AAI eller TBI. I praksis er det 50 mmHg-grensen som er innarbeidet i norske sårmiljøer, og lokal praksis er styrende. Internasjonale tilhelingsdata peker i samme retning: i en svensk studie av 314 pasienter med diabetiske fotsår grodde 85 % primært ved tåtrykk over 45 mmHg, mot 36 % ved 45 mmHg eller lavere (Apelqvist 1989). Høyere trykk er gunstigere, men et trykk under 50 betyr ikke at tilheling er umulig.
Tåtrykk er mindre brukt i kommunehelsetjenesten enn i sykehuspoliklinikk — men behovet er det samme. Diabetikere, nyresyke og eldre med stive kar utgjør en stor del av sårpasientene i hjemmetjenesten og på sykehjem, og det er nettopp hos dem AAI er minst til å stole på. Automatisert måling gjør at tåtrykk nå kan tas der pasienten er, ikke bare i vaskulærlaboratoriet.
Diabetes er den viktigste enkeltårsaken til amputasjon i underekstremitetene — og samtidig den tilstanden der AAI er minst pålitelig alene.
Diabetiske fotsår krever rask klinisk vurdering og lav terskel for kontakt med tverrfaglig fotsårteam. AAI og tåtrykk bidrar til å kartlegge sirkulasjonen, men tilfredsstillende trykkverdier skal ikke forsinke nødvendig henvisning. Avlastning og vurdering av infeksjon er like sentralt — sirkulasjonsmåling er én del av den samlede sårvurderingen.
Kartlegginger har vist at under halvparten av norske sykehus har et reelt tverrfaglig fotsårteam, og at høyrisikopasienter ofte henvises for sent — når forebygging ikke lenger er mulig. NIFS understreker at tverrfaglige fotsårteam er avgjørende for godt resultat, og at terskelen for å henvise eller konferere med spesialisthelsetjenesten bør være lav.
Hvor lett karsykdom overses hos denne gruppen, illustreres av en dansk studie: 81 % av pasientene med AAI over 1,40 hadde likevel perifer karsykdom når tåtrykket ble målt. Hos pasienter med diabetes og fotsår bør tåtrykk derfor måles rutinemessig — ikke bare når AAI ser unormal ut.
Nasjonale retningslinjer anbefaler årlig fotundersøkelse med 10 g monofilament for å avdekke diabetisk polynevropati, med risikostratifisering i lav, moderat og høy risiko. Nyoppdagede diabetiske fotsår bør henvises raskt.
Automatisert måling har flyttet både AAI og tåtrykk ut av vaskulærlaboratoriet. Det er sykepleiere som utfører mesteparten av sårbehandlingen — og de kan utføre disse målingene selv.
Når målingen kan gjøres der pasienten er — på sykehjemmet, i hjemmet, i sårpoliklinikken — forsvinner terskelen som gjorde at den ofte ble utsatt eller ikke tatt i det hele tatt. Resultatet er riktigere behandling tidligere i forløpet, færre resultatløse sårskift og mer treffsikre henvisninger.
Sårbehandling handler om utvikling over tid. Uten bilder fra forrige skift blir vurderingen et hukommelsesspørsmål — og hukommelsen er dårlig egnet til å avgjøre om et sår faktisk gror.
Mange steder tas bildene med mobiltelefon eller kamera som ikke er koblet til journalen. Da havner bildene lett utenfor journalen og blir vanskeligere å dele trygt.
Sår fotograferes sjelden under gode lysforhold. Et undersøkelsesrom, en seng i et hjem, en fot i skyggen under et laken — det er der bildene faktisk tas.
MESI oppgir selv at det nye kameraet gir tydeligere sår- og hudbilder også i svakt lys. Det er nettopp den situasjonen som er vanskelig.
Måling og dokumentasjon i samme enhet gir et sammenhengende bilde av forløpet: AAI og tåtrykk viser om sirkulasjonen er god nok til at såret kan gro, mens bildeserien viser om det faktisk gjør det. Begge deler lagres samlet i MESI mRECORDS og kan følge pasienten videre ved henvisning. Overføring til legekontorets EPJ forutsetter at integrasjon er satt opp.
Tre alternativer, avhengig av hvilke målinger dere trenger og hvor mye utstyret skal dekke.
| MESI mTABLET ABI | MESI mTABLET TBI | MESI ABPI MD | |
|---|---|---|---|
| Måler | AAI | Tåtrykk og TBI | AAI |
| Passer for | Klinikker som vil bygge ut med flere målinger over tid | Sår ved ankelen, stive kar, diabetes, nyresvikt | Enkel og rimelig inngang der AAI er hovedbehovet |
| Tid per måling | Et par minutter | Et par minutter | Et par minutter |
| Frittstående | Modul i mTABLET-systemet | Modul i mTABLET-systemet | Ja — komplett apparat |
| Utvidbart | Ja — EKG, spirometri, SpO₂ m.m. | Ja — kombineres med AAI-modul | Nei |
Tåtrykk og TBI kan avdekke perifer arteriesykdom selv når AAI er normal. Kombinasjonen gir et bredere grunnlag for å vurdere den arterielle sirkulasjonen — særlig hos diabetikere, nyresyke og eldre med stive kar, som er overrepresentert blant pasienter med kroniske sår.
AAI som modul i et system som kan bygges ut med flere målinger etter hvert som behovet vokser.
Tåtrykk og TBI for pasientene der AAI ikke gir svar. Les mer om det faglige grunnlaget.
Frittstående AAI-apparat. Rimeligste vei inn for en sårenhet som først og fremst trenger å avklare om kompresjon er trygt.
Sist gjennomgått 18. november 2026.
Innholdet er ment som faglig bakgrunnsinformasjon for helsepersonell og erstatter ikke gjeldende nasjonale retningslinjer eller individuell klinisk vurdering. Diagnose skal stilles av lege.
Vi hjelper gjerne med å finne riktig løsning for sårenheten deres — enten det er en enkel frittstående AAI-måler eller et system som dekker flere målinger.