Perifer karsykdom (PAD) er utbredt, alvorlig og sterkt underdiagnostisert. Bare en tredel av pasientene har klassisk claudicatio — resten har atypiske plager eller ingen anstrengelsessmerter, og klinisk undersøkelse alene er ikke nok til å stille diagnosen. Ankel/arm-indeks (AAI) er det viktigste ikke-invasive verktøyet vi har for tidlig påvisning.
Perifer karsykdom er en kardiovaskulær tilstand der innsnevrede arterier reduserer blodtilførselen til ekstremitetene, oftest beinarteriene. Årsaken er i over 90 % av tilfellene aterosklerose — den samme prosessen som driver koronarsykdom og hjerneslag.
Perifer karsykdom gir høy kardiovaskulær risiko — også hos pasienter uten typiske beinsymptomer. Funnet gir grunnlag for målrettet risikoreduksjon og oppfølging, som ved annen etablert aterosklerotisk sykdom.
«Beinarteriene er et vindu inn til tilstanden i resten av kroppen. Den som har syke kar i beina, kan ha syke kar i hjerte og hjerne — og det er disse som fører til død hos disse pasientene.»
Joakim Nordanstig, karkirurg, Sahlgrenska universitetssjukehuset
Perifer karsykdom er ikke bare en tilstand i beina. Aterosklerose er en systemisk sykdom, og funn i perifere kar varsler om risiko andre steder.
Perifer karsykdom er ikke en sykdom som rammer tilfeldig — den følger alderen tett. En stor befolkningsstudie fra Sverige (Sigvant et al., n = 5 080, tilfeldig utvalg 60–90 år) viser hvor bratt forekomsten stiger med alderen:
I studien hadde nesten halvparten av 85–90-åringene perifer karsykdom. Fastleger med en gjennomsnittlig pasientliste har sannsynligvis mange udiagnostiserte pasienter — uten at verken legen eller pasienten vet det.
Aterosklerose er en systemisk sykdom. Funn i beinarteriene varsler om risiko i hjerte og hjerne, og perifer karsykdom opptrer ofte sammen med andre tilstander:
Perifer arteriesykdom er forbundet med økt kardiovaskulær dødelighet, også hos pasienter uten typiske beinsymptomer. Påvisning av sykdommen gir grunnlag for målrettet risikoreduksjon og oppfølging.
I en svensk befolkningsstudie med 5 080 deltakere var samlet dødelighet innen ti år:
Kilde: Sartipy F et al. Eur J Vasc Endovasc Surg. 2018;55(4):529–536. Populasjonsbasert observasjonsstudie, n = 5 080, Sverige.
Blant deltakerne med perifer arteriesykdom som døde i oppfølgingsperioden, var hjerte- og karsykdom hoveddødsårsak i 45 % av tilfellene og hoved- eller medvirkende dødsårsak i 64 %.
Behandlingsgap i Norge: Norsk karkirurgisk register (NorKar) registrerte 3 158 inngrep for nedsatt blodforsyning til beina i 2023 — og det anslås rundt 1 300 beinamputasjoner per år i Norge. Studier fra Sverige viser at under 50 % av pasientene får basal farmakologisk behandling. Tilsvarende mønstre er dokumentert i NorKar, der kvinner med karsykdom i beina i særlig grad får anbefalt behandling sjeldnere enn menn.
Det kliniske bildet ved perifer karsykdom er svært variabelt og ofte villedende. De fleste pasientene er asymptomatiske, og tilstanden oppdages vanligvis ved lav AAI eller manglende pulser — ikke ved at pasienten klager. Og der symptomer finnes, er atypiske plager hyppige.
Maskert karsykdom — de farligste tilfellene. En undergruppe har alvorlig sykdom uten symptomer, fordi de ikke klarer å gå langt nok til å provosere dem fram (for eksempel ved hjertesvikt) eller fordi smertesansen er nedsatt (for eksempel ved diabetisk nevropati).
I en studie av 460 pasienter kunne en tredel av de asymptomatiske ikke gå mer enn seks kvartaler. Disse var eldre, oftere kvinner, og hadde mer nevropati og flere tilleggssykdommer. Retningslinjene understreker at denne gruppen ikke bare har økt kardiovaskulær risiko — de har også høy risiko for å miste beinet.
For noen er såret den første indikasjonen. De europeiske retningslinjene beskriver forløpet slik: en eldre pasient med flere tilleggssykdommer som kommer med tånekrose etter et bagatellmessig sår — for eksempel etter en for ivrig neglklipp. Sykdommen var der hele tiden, men ga aldri utslag som smerte. Når diagnosen først stilles, er man på vevstapsstadiet og handlingsrommet er vesentlig mindre. Mer om AAI og tåtrykk ved sår →
Fordelingen er fra McDermott MM et al. JAMA 2001;286(13):1599–1606 (n = 460) — samme studie de europeiske retningslinjene viser til. Merk at dette er en klinisk populasjon; ved befolkningsscreening er andelen uten symptomer høyere.
Pasienten går ikke langt nok til å provosere fram claudicatio:
Eller smerten kjennes ikke — nedsatt smertesans ved diabetisk nevropati. Begge mekanismene er beskrevet i de europeiske retningslinjene.
Fravær av claudicatio er derfor ikke det samme som god sirkulasjon.
Mistolkningen skjer ofte hos pasienten først. Smerten oppfattes som muskulær, som artrose, som noe fra ryggen, eller som nevropatien man allerede vet om. Da nevnes den aldri som noe nytt i konsultasjonen — symptomet finnes, men når aldri fram til legen.
Konsekvensen: De fleste med perifer karsykdom i allmennpraksis fanges ikke opp — fordi de ikke klager over claudicatio og fordi klinisk undersøkelse alene ikke gir et sikkert svar. AAI-måling er nødvendig for å stille diagnosen.
«Måling av AAI er indisert som første ikke-invasive test for screening og diagnostikk av perifer karsykdom i underekstremitetene.»
ESC (Det europeiske kardiologiselskapet) — 2024 Guidelines for the management of peripheral arterial and aortic diseases (Mazzolai et al.). Klasse I betyr «anbefales», Nivå B betyr støttet av gode kliniske studier.
AAI er første ikke-invasive test ved mistanke om perifer arteriesykdom. ESC 2024 sier at målrettet screening bør vurderes hos personer fra 65 år med kardiovaskulære risikofaktorer, og kan vurderes også uten slike risikofaktorer. Hos yngre vurderes behovet ut fra symptomer, kliniske funn og risikoprofil.
Hypertensjon, diabetes, røyking, dyslipidemi eller overvekt: screening med AAI bør vurderes.
Screening kan også vurderes.
Behovet vurderes ut fra symptomer, kliniske funn og risikoprofil.
I tillegg anbefales AAI ved klinisk mistanke: manglende eller svak puls i underekstremitetene, ikke-helende sår, symptomer forenlig med claudicatio, eller kjente tilstander som koronarsykdom, hjertesvikt, aortaaneurisme eller kronisk nyresykdom.
AHA (Den amerikanske hjerteforeningen) anbefaler i en Scientific Statement (2021) at screening med AAI implementeres umiddelbart i høyrisikogrupper. TASC II — en internasjonal tverrfaglig ekspertkonsensus om håndtering av perifer karsykdom — anbefaler AAI-måling for alle risikogrupper.
AAI (ankel/arm-indeks) beregnes for hvert bein: det høyeste systoliske trykket i fotarteriene (a. dorsalis pedis eller a. tibialis posterior) delt på det høyeste systoliske armtrykket. Ved manuell måling måles hver fotarterie med Doppler. Automatiske apparater måler med mansjetter på armer og ankler, og pasienten ligger flatt under målingen.
Grenseverdi AAI (0,91–0,99) kan ikke utelukke karsykdom og er assosiert med økt risiko for mortalitet og redusert fysisk funksjon.
AAI ≤0,50: Alvorlig nedsatt arteriell sirkulasjon. Bør prioriteres til videre vurdering. Ved hvilesmerter, sår eller gangren er rask karkirurgisk vurdering nødvendig. Hastegraden bygger på symptomer, kliniske funn og utvikling — ved nevropati kan smertene være beskjedne.
En AAI over 1,40 tyder på inkompressible kar (mediasklerose): arterieveggene er så stive at mansjetten ikke klarer å klemme dem sammen, og ankeltrykket blir falskt høyt. Dette ses særlig ved diabetes og kronisk nyresykdom. AAI er likevel nyttig også ved diabetes, men stive kar kan gi falskt forhøyet verdi — også innenfor normalområdet. Da suppleres undersøkelsen med tåtrykk og TBI (tå/arm-indeks), fordi tåarteriene sjeldnere er forkalket. Tåtrykket oppgis i mmHg; TBI er en indeks.
AAI-resultatet alene gir ikke det fulle bildet. Pulskurver og oscillasjonsgrafer gir tilleggsinformasjon om arteriell elastisitet og graden av obstruksjon — og er en integrert del av en fullstendig AAI-undersøkelse.
Ved redusert arteriell gjennomstrømning kan pulskurven få langsommere oppstigning, mer avrundet topp og lavere amplitude. Kurvene er pulsvolumkurver fra mansjettene og må ikke forveksles med spektral Doppler. Ved PADsense™-varsel, alvorlig unormal kurve eller inkompressible kar bør tåtrykk og TBI måles som neste steg.
AAI er avgjørende for å velge trygg kompresjon. Feil bruk av kompresjon ved arteriell insuffisiens kan gi alvorlige komplikasjoner. AAI og tåtrykk bidrar til å avdekke en arteriell komponent og velge videre behandling.
Perifer karsykdom forekommer hos opptil 50 % av pasienter med diabetisk fotsår og forverrer prognosen for sårheling og amputasjonsrisiko betydelig. Diabetiske fotsår krever rask klinisk vurdering og lav terskel for kontakt med tverrfaglig fotsårteam.
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har mer enn dobbelt risiko for perifer karsykdom. Inkompressible arterier er hyppig og krever TBI-måling som supplement.
Lav AAI er en selvstendig prediktor for kardiovaskulær mortalitet, uavhengig av tradisjonelle risikofaktorer. AAI-resultatet har klinisk verdi langt utover selve beinmålingen.
AAI finner etablert sykdom. SCORE2 anslår risiko hos dem som ennå ikke har den. De to utfyller hverandre, og på MESI mTABLET ligger begge i samme undersøkelse.
SCORE2 og SCORE2-OP er europeiske algoritmer for å anslå 10-års risiko for dødelig og ikke-dødelig kardiovaskulær sykdom hos tilsynelatende friske. De beregnes ut fra alder, kjønn, land, systolisk blodtrykk, non-HDL-kolesterol og røykestatus. SCORE2 brukes for 40–69 år, SCORE2-OP fra 70 år.
Norge inngår i SCORE2s lavrisikoregion, og beregningen bruker modellens kalibrering for denne regionen — ikke et europeisk gjennomsnitt.
Risikoberegning strander sjelden på faglig uenighet — den strander på at den ikke blir gjort. Når verktøyet foreslår seg selv i det pasienten er registrert, og blodtrykket allerede ligger inne, forsvinner det meste av terskelen.
Det gjør risikovurdering til noe som skjer underveis, ikke noe som må huskes i etterkant.
SCORE2 erstatter ikke NORRISK 2. I Norge er NORRISK 2 Helsedirektoratets anbefalte verktøy, og behandlingsgrensene i retningslinjen er knyttet til den — 5 % for 45–54 år, 10 % for 55–64 og 15 % for 65–74.
Modellene ligner i formål, men ikke i innhold. NORRISK 2 justerer for to risikofaktorer SCORE2 ikke bruker: blodtrykksbehandling, og førstegradsslektning med hjerteinfarkt før 60 år. Verdiene er derfor ikke direkte sammenlignbare.
Merk også at SCORE2 gjelder primærforebygging. Pasienter med etablert aterosklerotisk sykdom, diabetes eller kronisk nyresykdom har egne anbefalinger for risikovurdering, og vanlig SCORE2 skal ikke brukes for dem. SCORE2 på mTABLET er et verktøy som er tilgjengelig der og da, i selve konsultasjonen.
Tradisjonell manuell AAI-måling med Doppler er tidkrevende, operatøravhengig og krever opplæring. Automatisert måling reduserer behovet for manuell Doppler-teknikk og beregning, og er enkel å lære.
MESI ABI måler trykket samtidig i armer og ankler og beregner indeksen automatisk. Målingen er gjort på et par minutter og passer enkelt inn i vanlig konsultasjonsarbeid. Pasienten ligger flatt og rolig under undersøkelsen.
Ved lav eller uventet AAI kontrolleres mansjettplasseringen og målingen gjentas. Resultatene vurderes sammen med pulskurvene og kliniske funn.
Ved inkompressible ankelarterier eller AAI > 1,40 anbefales alternative metoder som tåtrykk, TBI eller Doppler-bølgeformanalyse.
Forberedelse: Pasienten bør unngå koffein, anstrengende aktivitet og røyking 30 minutter før målingen. Pasienten bør ligge så flatt som mulig under undersøkelsen.
Perifer karsykdom er en sentral, men ofte oversett årsak til kroniske legg- og fotsår. Her er AAI ikke bare screening — målingen avgjør hvilken behandling som er forsvarlig.
AAI og tåtrykk bidrar til å avdekke en arteriell komponent og velge videre behandling. Kompresjonsbandasjering — hjørnesteinen i behandlingen av venøse sår — kan gi gangren og amputasjon hvis pasienten har udiagnostisert arteriell insuffisiens. Ved blandingssår må kompresjonen tilpasses den arterielle sirkulasjonen. Mål AAI før kompresjon startes.
Rundt 50 000 personer i Norge har til enhver tid et kronisk sår (anslag fra 2017), og 21 % av alle kroniske leggsår er assosiert med perifer karsykdom. Hovedtyngden av behandlingen skjer i kommunen, der ett sårskift kan ta opptil to timer.
Et sår som stelles i månedsvis uten å gro, er ofte et sår der den arterielle komponenten aldri ble målt.
Sårbehandling har sin egen side her, med kompresjonsgrenser, tåtrykk, kostnadsbildet i kommunen og sykdomsbyrden for pasienten. Gå til siden om sårbehandling →
Automatisert AAI-måling senker terskelen for å ta undersøkelsen betydelig. Målingen er enkel å lære, og helsesekretær eller sykepleier kan utføre den etter opplæring i apparatet. Målingen er gjort på et par minutter.
Ved risikofaktorer som røyking, diabetes, hypertensjon og dyslipidemi — særlig hos pasienter over 65 år.
Lav AAI er en selvstendig prediktor for hjerteinfarkt og kardiovaskulær død, uavhengig av andre risikofaktorer.
AAI må måles før kompresjon startes. Kompresjon ved udiagnostisert arteriell insuffisiens kan gi alvorlige komplikasjoner.
AAI og tåtrykk bidrar til å avdekke en arteriell komponent og velge videre behandling. Ved blandingssår tilpasses kompresjonen den arterielle sirkulasjonen.
Ved smerter i legg, lår eller hofte ved gange som slipper i hvile — og ved atypiske symptomer som kan ligne perifer karsykdom.
Perifer karsykdom forekommer hos opptil 50 % av pasienter med diabetisk fotsår. Ved inkompressible kar suppleres med tåtrykk og TBI.
Sist gjennomgått 18. november 2026.
Enten som frittstående apparat eller som modul i et komplett klinisk system — begge gir automatisert, veiledet AAI på et par minutter.
Ved diabetes, stive kar eller AAI > 1,40 kan AAI bli falskt forhøyet. Tåtrykket (mmHg) sier noe om tilhelingspotensialet, og tåtrykk og TBI kan avdekke perifer arteriesykdom selv når AAI er normal. Kombinasjonen gir et bredere grunnlag for å vurdere den arterielle sirkulasjonen.
Tåtrykk og TBI — klinisk bakgrunn →